Jeg er på A-laget!

Det går i disse dager en debatt om liturgi for likekjønnede par, og jeg har tenkt en del på dette. Har prøvd å skrive litt om hva jeg tenker. Kommenter gjerne!


Vi må huske at dette er et kjempestort skritt for noen. Selv om man i teorien har hatt "to likeverdige syn" i kirka de siste årene, har det vært langt fra likeverdig. Nå vil etter all sannsynlighet likekjønnede få mulighet til å gifte seg i kirken, noe som er utrolig bra. Jeg kommer til å være gladere enn jeg noen gang har vært, for dette er noe jeg har drømt og og bedt om i mange, mange år.

- Men bør vi ikke ha samme liturgi uansett hvem som gifter seg da?

Nei, det mener jeg ikke at vi trenger. Likestilling betyr ikke nødvendigvis at alt er likt. Jeg tenker at det kan bli mer personlig for de som gifter seg dersom det faktisk er et skille. Å ha helt kjønnsnøytral liturgi mener jeg vil være litt merkelig. Jeg tror faktisk at det kan være veldig fint å ha en spesiell liturgi for likekjønnede, en som sier noe om veien vi har gått.

Les innlegget til Kim Friele og Halvor Moxnes her.