Kjære Marita...

I dag er det et intervju med KrF sin ordførerkandidat i Bergen, Marita Moltu. Her sier hun blant annet at familien er mellom mann og kvinne, men at hun ikke har noe imot homofile eller lesbiske.

Ok, nå skal jeg bli litt personlig. [advarsel]

Kjære Marita. Jeg er kristen. Jeg er lesbisk og gift med en kvinne. Hvordan kan du si at min familie ikke er like god som en annen familie? Hvordan kan du gradere min kjærlighet som mindre verdt enn kjærlighet mellom én mann og én kvinne? Respekt er ikke nok for meg, jeg må også ha aksept.

Jeg, og mange med meg, har brukt mye tid og krefter på å finne ut hvem vi er, og mye tid på å fortrenge følelser som vi ble fortalt var feil og synd. På veien kan man miste kontakten med venner, ja endog familie. Det som er mye verre er at noen har måttet gi tapt, for noen har ordene blitt for harde og det har blitt for tøft å leve med. Det å ikke føle at man har en plass i kirken som man har vært en del av hele livet kan være veldig tøft.

Jeg klarte heldigvis til slutt å finne ut at det ikke var synd, at jeg kunne elske og fremdeles bli elsket av Gud. Det å kunne få velsignelse i kirken etter at jeg inngikk ekteskap var et av de største øyeblikkene i livet mitt. Gud er viktig i livet mitt, og det at noen sier at Gud ikke godtar at jeg elsker en av mitt samme kjønn er helt absurd. Gud gjør ikke forskjell!

[advarsel slutt]

Bergen skal være en inkluderende by. Vi har handlingsplaner mot diskriminering av lhbt-personer, og vi er endog rainbow city. Handlingsplanen sier blant annet at man helt fra barnehagen skal lære om ulike familiekonstellasjoner, noe som også står i læreplanene. Dersom vi får en ordfører som mener at lesbiske og homofile ikke kan være en familie, hvordan skal hun da kunne stå inne for dette? Hvor er troverdigheten? Hvordan kan vi ha en ordførerkandidat som gjør forskjell?

Les intervjuet her.