Va det du, Jesus?

Første gang jeg hørte om Sabra og Shatila var rundt 1985 når jeg hørte sangen "Va det du Jesus" med Åge Aleksandersen. I andre vers synger han:

"Du ble kalt terrorist men var kun åtte år
Sabra, Shatila et verkandes sår"

På den tiden var jeg ikke så oppdatert på situasjonen i Midtøsten, men jeg var vitebegjærlig og jeg husker at jeg slo opp (google var ikke oppfunnet enda) for å finne ut hva dette merkelige "Sabra Shatila" var for noe. Leste masse om massakrene som fant sted noen år tidligere. Jeg kunne ikke forstå hvordan noen kunne gjøre noe sånn. Og var enig med Aleksandersen at Jesus og Gud burde grepet inn, det var jo mange barn også!

I dag fortalte Finn Erik Thoresen fra Norsk folkehjelp om situasjonen der i dag. I 2014. Om flyktningeleirene som de fleste av oss kanskje har glemt, men som vi ikke har lov til å glemme. Situasjonen blir bare verre og verre. Også i dag kom linjen "Å va det du Jesus, va det dæ vi mista igjen" opp i hodet mitt, og man kan godt skjønne om noen mister troen på Jesus, på Gud, på Allah. Hvordan KAN et folk bli behandlet slik, år etter år. Tiår etter tiår? Jeg skjønner fremdeles ikke hvordan dette kan skje, og det hender fremdeles at jeg spør Gud hvordan dette kan skje, men vet innerst inne at det er menneskeskapt.

Det som skjer i Gaza og Israel forøvrig er etnisk rensing. Det er ikke bare palestinere som blir drept, og så kristne. Heldigvis begynner verden, også USA å få øynene opp for Gaza og Midtøsten, men det er allerede alt for mange liv som har gått tapt. Alt for mange barn har mistet foreldre, søsken, slektninger og håpet om en fremtid. Vi må fortsette å kjempe, vi må fortsette å få flere og flere til å se at det eneste riktige er å boikotte Israel. Palestina må bli fritt og få en framtid!