LLH er ikke lenger min organisasjon

Jeg har vært medlem i LLH i over ti år. Det er ikke kjempelenge, men det har vært med å forme meg som lhbt-politiker og aktivist. Jeg husker fremdeles telefonsamtalen med Bård Nylund som den gang var leder av valgkomiteen i LLH Oslo og Akerhus (at jeg ca ti år senere satt i VK i LLH sentralt og innstilte han til lede for andre periode er et tegn på at organisasjonen er liten) og han spurte om jeg ville stille som nestleder i fylkeslaget der. Jeg sa ja uten å egentlig trenge å tenke meg mye om.  Året som nestleder i LLH OA og årene i LLH Bergen og Hordaland som tillitsvalgt og ansatt har altså vært veldig viktige. Og jeg er glad for at jeg har vært en del av LLH disse årene.

Ting endrer seg imidlertid. For en liten tid tilbake proklamerte Kim Friele at hun meldte seg ut av LLH, og dette er noe jeg selv har tenkt på en stund. Nå kan det kanskje virke som om jeg bare er copycat, men det får så være. Mine grunner er nok noe annerledes enn Friele, men likevel like. 

Jeg mener at det er en uting at man på død og liv skal bli enige med politikerne (og byråkratene) i alt, og har langt på vei droppa virkemidler som aksjoner og demoer.  Iblant må vi fremdeles stå på barrikadene, og vi må ikke være redde for å tråkke noen på tærne! Det er lov å klage på kommuner og fylkeskommuner som ikke følger opp handlingplaner, ja det er nettopp det LLH skal gjøre! LLH skal være en politisk vaktbikkje, og de skal holde medlemmene oppdatert om hva som skjer politisk. 

Om jeg skal nevne spesifikke saker som gjør at jeg mener at LLH går i feil retning, må det være navnedebatten og surrogati. For å starte med det siste; jeg mener det er et faresignal at ingen på landsmøtet ønsket å diskutere surrogati. Jeg vet at det har vært en lang prosess, men at det ikke var en eneste delegat som hadde spørsmål ved resolusjonen eller ønsket å diskutere, virker fremdeles rart. Jeg stiller meg også spm om dette var en "symbolsak" for organisasjonen. Om den er så høyt prioritert, hvorfor står det ikke noe om det i arbeidsprogrammet? Jeg kan ikke støtte en organisasjon som vil gjøre surrogati lovlig,  uansett om det er altruistisk eller ikke. Det at flere i organisasjonen kaller meg egoistisk som ikke kan være for surrogati, gjør meg bare enda mer klar. 

Når det gjelder navnedebatten mener jeg denne har var alt for lenge og tar opp for mye ressurser i organisasjonen. Hvor mange landsmøter skal man diskutere dette? Hvor mange komiteer må nedsettes? Burde man heller leie et profesjonelt firma til å utrede? Min mening er at man burde utsatt det minst fire år, evt bare velkjent at man ikke kan skifte navn. Tror ikke et nytt navn vil vitalisere LLH på noen måte. 

Jeg ønsker ikke å sverte LLH på noen måte. Har tenkt nøye gjennom dette, og kom til at jeg ikke bare vil la være å betale kontingenten, men jeg vil si i fra! Jeg liker fremdeles LLH, men mer som venner. Jeg vil heller støtte enkeltsaker, både økonomisk og politisk enn å gå "all in".  

Jeg angrer ikke på at jeg sa "Ja" til Bård den gangen, det har vært gode år!