Resultat dag 1

Foreløpig fungerer planen min om å gå i Sigvart sine fotspor slik delvis. Det er jo umogleg å unngå Domkyrkja der Sigvart var sopran i gutekoret, men ellers har han glimra med sitt fråver. Det hjalp litt at Eiganes skole var fint teikna inn på kartet vårt. Ei fjør kan lett bli til opp til fleire høns på den måten. Apropos dét; på veg til Stavanger såg vi filmen "Food inc" som ga oss eit innblikk i amerikansk matindustri, og det er verkeleg rett å kalle det industri.

Eg har jo visst at dei ikkje har den mest humane måten å behandle verken dyr eller menneske på, men dette var ganske ekstremt. Heldigvis er det teikn til endring der også, det er ein del bønder som har innsett at ting har gått for langt, og som no har begynt organisk og rettferdig jord- og landbruk. Dessverre styrer dei store selskapa framleis alt for mykje. Eg er veldig glad for at det er mykje strengare krav her i Noreg. Ting kan sjølvsagt bli betre, men om ein samanliknar med USA (og sikkert andre land) har våre husdyr det godt, og vi har eit mykje meir bærekraftig landbruk.

Uansett var dette ein vekkjar. Eg vil gjerne handle meir kortreist, organisk og rettferdig, både mat og andre varer. Dette fører oss elegant attende til Stavanger. Her i byen er det mange fine fairtrade-butikkar, fleire enn i Bergen (som faktisk har fairtradestatus. foreløpig.). Det finns og mange spisestader og butikkar som sel kortreist og organisk dyrka mat. Det er synd at vi skal fly attende til Bergen, elles hadde vi nok handla med oss ganske mykje. Stavanger er på ein måte så ryddig. Oversiktleg. Og rettferdig. Den fargerike gata er eit speglbilde av resten av byen.

Attende til Sigvart, eller snarare hans fråver. Eg leita. Og leita. Plutseleg kom vi til "Bok & media"; her måtte det då gå an å finne i det minste eit par av Sigvart sine CDar. Eg leita. Og leita. Men fann ikkje noko. Nei, det stemmer jo. Sigvart vil ikkje bli kalla "kristen artist", noko du kan lese om i Olaug Nilsen si bok "Nesten frelst av Sigvart Dagsland". Sikkert difor dei ikkje hadde ein einaste CD av Stavanger si store stemme i denne kristne bokhandelen. Som plaster på såret fekk eg eit armband med ichtus av Synnøve.

I dag held jakta fram. Eg trur sjansen for å finne spor etter han er større om eg går på Platekompaniet. Kanskje vi tilfeldigvis kjem over andre spor også, ein veit aldri. Det er i alle fall mange spor på ein CD.

Velsignelse i Korskirken 12.06.10

...utgangsmarsjen.

Javelja!

I Vårt land kan vi i dag nok ein gong lese om motstanden mot at barn skal lære at det finns fleire måter å vere familie på. Eg reagerte kanskje mest på uttalelsen frå ektemannen og trebarnsfaren;"Alle har samme verdi, men jeg synes det må være lov å si at noen familieformer fungerer bedre enn andre." Kva veit han eigentleg om det? Kjem min familie til å fungere dårlegare berre fordi det vil vere ein familie med to mødre i staden for ei mor og ein far?

Eg berre spør...

Things to do when you're not here...

I går var eg åleine heime, og eg tenkte at eg kunne gjere nytte for meg. Vi hadde jo kjøpt to nye stolar til kjøkenet, og dei skulle vere enkle å skru saman. For dei fleste, men tydelegvis ikkje for meg. Eg er ikkje praktisk, eg klarar ikkje å gjere dei enklaste ting. Bruksanvisninga var oversiktleg og grei. Fem enkle trinn. På bilde tre var det noko med eit par piler, det var nok ikkje viktig. Derfor valgte eg å oversjå det.

Resultatet blei ikkje bra. Uansett korleis eg snudde og vendte på det så fekk eg det ikkje til å stemme. Så eg ga opp. Sikkert ein produksjonsfeil, typisk når ein skal gjere eit "godt kjøp".

Endeleg kom Synnøve heim (i mellomtida hadde eg og klart å fikse tv'n slik at den kun fungerte som ein radio), og eg fortalde om desse feilproduserte stolane. Ho skulle sjølvsagt prøve. "Jaja", tenkte eg "ho får prøve og sjå at det ikkje går." Alt i alt tok det vel ca 7 minutt før stolen var skrudd saman.

Det fine med dette er at det er lett å vete kven av oss ein skal spørje dersom det er noko praktisk som skal gjerast. Om du lurer på kva fylke ein liten tettstad ligg i eller kva som er hovudstaden på Madagaskar, kan du spørje meg! :)

(for ENDÅ fleire bilder, sjå facebook)

...og det vil ingen ende ta!

Som dei fleste no har fått med seg skal vi flytte. Ein del har nok og fått med seg at vi ikkje skal flytte til huset vi har kjøpt, det ville jo vore ulikt oss! Derimot skal vi flytte til ei 20 kvadratmeter stor leilighet rett over vegen for der vi har kjøpt hus (der vi og budde sist vi skulle flytte inn i eit hus vi sjølv eigde. Det har vorte ein tradisjon!) Her skal vi bo to voksne og to kattar ei stund. Kor lenge veit vi ikkje heilt, det kjem an på kor lenge dei som bur i huset vi eig har lyst til å bu der.

Heldigvis får vi lov til å bruke vår eiga garasje, så i går byrja vi å flytte tinga våre dit. Vi har jo pakka og vore ganske klar til å flytte heile jula. Det har vore ei fin pappeske jul. Vi fekk flytta dei fleste "små tinga" i går, og i dag hadde vi mobilisert slik at vi skulle få flytte dei store tinga til garasja og. Derfor skrudde vi frå kvarandre senga og pynta stolane med svarte søppelsekkar. Vi vil jo helst at dei fleste tinga skal halde seg fine til vi skal bruke dei igjen. Det er eigentleg litt fint også, gleda ved å flytte inn i eit stort hus blir større, og tinga blir liksom heilt nye!

Men altså. Vi venta på at dei skulle kome med den store bilen. Ved eit under klarte vi å fikse vegen slik at det går an å kjøre ned utan å risikere livet. Helsa er ei anna sak, men det har gått bra så langt. Så får Synnøve ein telefon. Alarmen, som dei ikkje visste dei hadde, hadde skrudd seg på. Sidan dei ikkje visste at dei hadde den, hadde dei heller inga kode til å skru den av. Sidan den smarte bilen trudde dei var tjuvar som ville stele bilen, sette startsperra på og difor fekk dei ikkje kjørt bilen. Eg gløymde å seie at dette var den store bilen. Sjølvsagt. Den vi trengte for å få ned dei store tinga våre. Eg syns det er litt leit at bilen er så smart. For min del kunne gjerne biltjuvane køyrd bilen.

Det var dog berre å seie i frå til dei som hadde møtt opp (i kjeledress og allting) at det ikkje blei noko flytting i dag. For at dei med den store og smarte bilen skulle kome seg heim lånte dei vår bil. På vegen skulle dei sette nokre ikkje fullt så store ting inn i garasjen der vi bur. Sjølvsagt fekk dei ikkje opp garasjeporten. Eg mistenker ikkje at heile verda er i mot at vi skal flytte inn i vårt eige hus. No VEIT eg at heile verda er i mot det.

I natt kjem det sikkert til å snø i store mengder, slik at vi ikkje får kjørt ned dei store tinga då heller. Vi har fått låne bilen til naboen. Eg ville ikkje gjort det om eg var naboen min, men heldigvis er eg ikkje det. Det dei ikkje veit har dei ikkje vondt av.

Poden gler seg til å flytte. Det gjer forsåvdt vi og, og ikkje minst til mars. Sånn ca. Når det nye året startar :)

Minner frå ei svunnen tid. Eller deja vu?!

Utdrag frå ei dagbok 22. juli 2007:

"Man tror i utgangspunktet at å flytte inn i et hus man selv eier er en enkel ting. Atter en gang viser det seg at jeg tar feil. Jeg og Snuble lever i perfekt harmoni med tre unger, en far, en kompis av far og en hund.
Siden det ser ut til at oppussingen kan drøye vel to mnd, er jeg veldig glad for at vi investerte i et kjøkken og madrasser. Det får jo vi virkelig bruk for nå. Heldigvis er det goood plass i garasjene våre for der er det jo intet mindre enn to hytter pluss isolasjon.. Vurderer å sette opp telt, ev bygge hytte i hagen og sette opp kjøkkenet der! Det hadde vel vært mer praktisk enn å måtte betale husleie til nabodama på 70 år for å få dele hus med henne og bikkjen hennes, som forøvrig heter Tina, for de spesielt interesserte!
Det fine er jo at vi kun har flyttet et steinkast (faktisk!!! Det er fullt mulig å pælme stein over til henne) unna familien min. Vi slipper å bruke telefon og kan bare prate med hverandre over veien. "
...og frå september 2007...
"Det er flere fine ting med å bo i en leilighet som jeg ikke skal bo i så lenge, men som jeg selvsagt skal bo i lenger enn ønskelig. Hvor lenge er egentlig ønskelig? I mitt tilfelle maks en uke, men siden vi nå har bodd i denne leiligheten i 2 mnd og må bo der i 2 mnd til, så er det blitt 7 uker for lenge. Men nok tall for nå. Jeg skulle som nevnt si noe positivt om å bo der vi bor nå.

For det første er det ikke varmekabler på badet. Det sørger for at vi våkner idet vi trakker inn der. Hadde det vært varmekabler ville nok fargen på veggen og/eller det heller lunkne vannet i dusjen nok til å vekke et hvilket som helst menneske. Men heldigvis er det vamekabler i resten av leiligheten. Dessuten har man ikke vært så nøye med å spikre inn spikerne ved listene. Dette resulterer i en heller interessant støvansamling ved veggen. Dette er jo underholdning siden vi har fire tv-kanaler og intet internett. HELDIGVIS!!! Dessuten går naboen (den mannlige selvsagt, dog ikke min far) rundt og svinser i bare trusen (hadde det enda vært boxer) så vi har masse å se på. Foruten om støv, dårlige tv-serier og en vaskeballformet nabo har vi ofte selskap av to katter og en bikkje (den nevnte Tina). Alle har vært på uvelkomment besøk i leiligheten. Og det er forsåvidt det man kan få plass til der inne.

Men nok om meg. Hvordan går det med dere?

Svar blir sjekket ca en gang i mnd, da vi som nevnt ikke har internett. Telefonforbindelsen er også ganske laber, men dersom du ønsker kontakt kan du sende brev.

Takk for meg!"


TILFELDIGVIS er vi no attende til der vi var i 2007. Vi skal nok ein gong flytte inn i den lille leiligheta. Forskjellen er at familien til Synnøve no ikkje bur i huset over vegen. Det er jo no vårt hus, men vi kan ikkje flytte inn der. Enda. Difor skal vi og kattane bu saman med Tina og nabokona ei stund.

Takk for lånet av dagbokinnlegg Synnøve!

Av og til er 40 km i timen nok (tydeligvis)

I dag reiste vi alle saman til Stanghelle for å utveksle julegåver. Som dei fleste har fått med seg har det snødd, og det var difor ujevne føreforhold. Likevel var det greit å kjøre. For dei fleste av oss. Forutan om han som valgte å kjøre framfor oss ganske så lenge. Han kjørte veeeeldig sakte, og tok ikkje hintet når den eine etter den andre foretok litt farlege forbikjøringar på vinterføret. Det passa difor glimrande når følgjande kom ut frå høgtalarene av bilstereoen:

" Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær"
....
" Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned"

Takk til Anne Grete Preus!

Ei ubehageleg sanning

I natt då eg skulle sløkkje ljoset for natta fekk eg meg ei ubehageleg overrasking. På golvet, under vindauget, låg ein av globusane mine. Delt i to og delt på midten på det amerikanske kontinentet. Eg vart sjølvsagt svært opprørt, dette var dramatisk! Ikkje fordi globusen - som er ein ting - hadde vorte øydelagt, men pga symbolikken i dette. Det er på tide å vakne opp og sjå sanninga i augene. Smell the grass, så og seie, før det er for seint!

"Kva hadde skjedd med globusen, korleis kunne det skje?" tenkjer du sikkert no. Syndaren, eller kanskje eg skulle kalle kan oppvekkjaren er Mac. Som katteeigarar flest har eg stor tru på katten min sine overmenneskelege eigenskapar. Han ville fortelje oss noko, og som menneske flest er vi ikkje så kjappe. Difor var denne symbolikken einaste måten han kunne få fortald oss om klimakrisa. På bildet ser han kanskje litt flau ut, men kva kunne han gjere? Han lurer sikkert på om han må gå til angrep på dei tre andre globusane, Verdskartet og Noregskartet óg.

Eg vil eigentleg takke Mac for at han vekkjer meg iblant, vi treng fleire slike! Og nei, Synnøve, det var IKKJE eit hint om at vi treng fleire kattar... (med mindre det er ein slik søt som held seg søt heile livet!)

Anbefalte songar:
For vår jord - Karoline Krüger
I Need to Wake up - Melissa Etheridge
Så lenge eg har deg - Sigvart Dagsland
Anbefalt filmar:
An Inconvenient Truth

Bursdag og St.Patricksdag. Eller omvendt?

I dag feirar eg bursdag med å ha fyrste styremøte som leiar i LLH Bergen og Hordaland. Ganske så spennande! Eg skal ikkje ta historia om at "ingenting er tilfeldig", men det er jo ikkje det. Derfor feirar eg i dag også St.Patricksdag ved å strø om meg med lykkebringande firkløvarar.

Hurra! :D

O, Velstand velstand (når eg ser... etc)

Så var jeg endelig på plass på Askøy. Turen vestover gikk som en lek, spesielt for meg som var passasjer. Det var ikke det at jeg ikke tilbød meg å kjøre altså(men noen er litt skeptiske til å slippe meg til bak rattet pga manglende førerkort!)! Vel fremme på Askøy lasta vi alle tingene mine inn på rommet og der står de fint.

Etter å ha campet i huset noen dager, valgte vi å reise sammen med hele gjengen til Smøla. Som om det ikke var nok å skulle kjøre Bergen-Smøla "valgte" vi å kjøre halvveis om Strynefjellet. Noen påstod at det var fordi vi skulle få med oss Geiranger (i tåke), men jeg bet ikke helt på den. Jeg har jo dessuten vært i Geiranger før, på korpstur. Neida, jeg har ikke spilt i korps, men fikk være med likevel. Barndommen min høres ganske stusslig ut. Ikke fikk jeg være med i Speider'n og ikke fikk jeg være med i korps (og heller ikke fikk jeg gå på folkehøgskole eller spille på guttelaget i fotball. Det er kanskje mange klubber jeg og Stig burde ha laget).

Her er reiseruten vi burde fulgt


Disse hadde kanskje like bra retningssans som oss ;)


Endelig kom vi til Geiranger (eh...hva skulle vi der?)

Vi kom oss omsider til Smøla til tross for denne avsporingen. Der var det mye hjort og veier og trær og vindmøller. Ikke så veldig mye ellers. Jo, det var mye hav, siden Smøla er en øy. Vi var ute og fisket en gang fra land og en gang fra båt. Til sammen ble det fem fisk, en pinne og masse tang. Det KUNNE blitt fin sushi, men vi valgte å kaste ut både pinnen og tangen.

Ellers var vi i Kristiansund med den eldste ungen og så Harry Potter. Selve filmen var vel helt grei, selv om noen uttrykte at dette var den "beste HP-filmen, ever!" Kristiansund er forøvrig en veldig liten by, så det er ikke nødvendig å beregne lang tid når man skal dit.

Tilbaketuren i dag gikk fint, med mange ferger og skifting av unger. Det finnes faktisk ingen mer bråkete lek enn stille-leken...

----

Nå er vi tilbake på Askøy, og i morgen flytter vi inn i vår midlertidige leilighet, og får endelig spilt Playstation!! (her tror jeg vi kan putte inn overskriften)

Det føles fint å bo nærmere Ingvild enn noensinne :D

Could we play, please?

Så var min første charterferie over, og jeg er tilbake i Oslo. Det var sju supre dager i Alcudia på Mallorca. Jeg dro, for dem som ikke vet det, sammen med Synnøve og ungene*. Alcudia er barnevennlig og på de fleste spisestedene snakket kelnerene litt svorsk.

Til IMS' store glede klarte jeg å bli solbrent første dagen (jeg hadde jo så utrolig godt grunnlag at jeg valgte solfaktor 10), og jeg har snart flasset ferdig. Vi var på stranda hverdag, og det var sol hver dag. Jeg er visstnok den eneste person over 110 cm som klarer å drukne når vannet rekker meg til knærne. Nå skal det sies at jeg ikke druknet, men det var gedigne bølger som førte til at jeg fikk masse vann i lungene. Heldigvis er jeg svømmedyktig som en middels kattunge.


Kjekt med flytemadrass selv for en sjøulk som meg!

Selv om kelnerene som sagt stort sett skjønte norsk hadde ungene, og da spesielt VM på 10 lyst til å be om regningen, og dette skulle gjøres på engelsk. Siste kvelden spiste vi på et sted med tøysete kelnere, og vi hadde forklart henne at hun kunne si: "Could we pay, please?" for å være ekstra høflig. Det skulle imidlertid vise seg å ikke være så enkelt, og med en "l" ekstra i ordet "pay" førte til høylydt latter og en rød tiåring. Heldigvis fikk vi ryddet opp slik at det ikke ble noe leking med kelneren den kvelden.


Could we play, please? Eh..

Alcudia er et veldig turistisk sted, med masse turistbutikker overalt. Man følte at man hadde vært inne i butikkene veldig mange ganger. Det var mest fordi alle var ganske så like.

Nå tror jeg at jeg gjør det på den måten at dere kan spørre om det er noe dere lurer på, for jeg vet ikke helt hva jeg skal fortelle om. En ting vet jeg; jeg blir aldri en masseturist!

Alle var enige om at det hadde vært en veldig fin tur! :)


Stranda i Alcudia

Endelig tilbake!

Du lurer kanskje på hvor jeg har vært? Jeg har vært på Facebook. Dersom du lurer på det er du en av få som ikke har profil på dette altoppslukende nettstedet. Jeg har nå hele 116 venner, og er medlem i 29 grupper. Jeg blir poka miinst 5 ganger daglig. Jeg får ganske ofte kommentarer på bildene jeg legger inn i diverse temagrupper. I dag fikk jeg til og med min første Facebook-venn*! Tross alt dette tør jeg ikke å anbefale deg å bli medlem, for det kan komme til å ødelegge alt annet sosialt nettliv du måtte ha. Jeg har jo fullstendig glemt alt som heter Gaysir, Nettby (som var en flopp), Qruiser, Roterommet og ikke minst bloggen min. Takket være Inger Marie som minte meg på bloggen kommer det nå et innlegg. Det er litt typisk at det omhandler Facebook, og ikke noe jeg har gjort in real life.

Fremover lover jeg å være flittigere på andre web-arenaer, jeg skjønner at det kan føles som et svik mot disse.

Lurer på hvor mange ganger jeg har skrevet ordet Facebook i dette innlegget... kanskje like mange ganger jeg hører/leser ordet iløpet av en dag. Nei, det er ikke mulig, da måtte det vært en hel side med ordet. Noe sånn som dette:
Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook Facebook FacebookFacebook FacebookFacebook Facebook Facebook Facebook etc.

Kan ellers meddele at jeg fredag reiser til Askøy for så å sette kursen mot landet Syden, nærmere bestemt Alcudia på Mallorca. Dit skal jeg dra sammen med Synnøve og ungene. Det blir en hel uke uten nettilgang, og jeg føler på meg at det kommer til å bli litt godt! Kommer selvfølgelig til å måtte ta det igjen når jeg kommer til Norge igjen, men den tid den sorg/glede.

PS! Dette innlegget blir etterhvert også posta i Notes på Facebook.


* En person man møter på Facebook.

Påsken i bilder og ord

Tilbake i Oslo er det på tide å oppsummere Askøy-påsken. Noen stikkord kan være fremtidig hjem, brettspill og fisketur. Stabilt vær er vel IKKE et ord jeg vil bruke for å fortelle om påsken. Snø, sol, sludd, regn, overskyet... alt dette på under en uke. Det er godt jeg ikke er avhengig av godt vær for å trives et sted! :D




Og SÅ glad blir man når man finner påskeegget! :)


Nattoget tilbake til Oslo var som vanlig kjipt, ikke minst fordi sidemannen presterte å sove HELE turen, mens jeg kanskje fikk en time til sammen. Heldigvis er det under en uke til Synnøve kommer med (nesten) samme tog! :)

Besøket på Djeveløya *

Etter en kort helg (som ble en dag lengre enn planlagt) på Askøy er jeg tilbake i Oslo igjen. Det gleder meg stort at den yngste søsteren til Synnøve er ganske lett påvirkelig hva fotball angår, dere kan jo bare gjette hvilket lag hun holder med. Ubongo ble også veldig populært :) Ellers var det julegaveshopping (man får UTROLIG mye fint på Nille til en billig penge, bare spør Helene på 7), pepperkakebaking og adventskalenderåpning. Jeg hadde laget kalender til Synnøve, og de små var MINST like spent som Synnøve på hva det var i dagens pose. Det er fint at man kan glede så mange!

Nå er jeg altså tilbake i Oslo, med en slags tomhetsfølelse, og egentlig vil jeg bare tilbake til Askøy. Jeg håper på et førjulsmirakel. Det kan vise seg at det ikke kommer til å oppstå, og det kan bli en tøff tid fremover.

Til slutt kan jeg si; ja, jeg HAR verdens beste kjæreste! (og har lov å skryte litt av det iblant) :)

* Askøy kalles visst Djeveløya

Ser du likheten?

Ok, jeg skal fortelle hele historien. Jeg og S satt ute og spilte spill forige uke. "Åh, se den fine pusen!" utbryter S. Jeg snur meg, og kan ikke se noen pus. "Hvilket vindu da?" Hun peker. Aha, det er en vifte... Jeg tror forvirringen kan skyldes at bak min vifte i leiligheten står det en trekatt. Kanskje hun har sett vifta og katten som en, og til slutt ikke kan se forskjell!? (Det skal sies at hun bruker briller sånn av og til når hun finner det for godt.)

I helga var vi kattepassere, det gikk bra! :D

Reiselyst