Rødt: Psykisk helse

Mental helse har spurt partiene som er på Stortinget noen spørsmål angående psykisk helse. Rødt ble dessverre ikke spurt, derfor tillater jeg meg å referere hva vi sier om temaet i vårt arbeidsprogram. Jeg refererer hele kapitlet, slik at man får svar på andre ting enn det som ble spurt om fra Mental helse.

Rødt har som utgangspunkt at alle har ei psykisk helse, og vi jobber for at holdningene i samfunnet og psykiatrien forandres slik at mennesker med psykiske helseproblemer ikke diskrimineres. Det må være tilstrekkelig kapasitet innenfor det forebyggende arbeidet og når det gjelder antall behandlingsplasser. Det er også helt nødvendig med skikkelig oppfølging etter utskriving. En trygg og forutsigbar boligsituasjon er ei viktig forutsetning både for integrering i lokalsamfunnet og for å kunne bli yrkesaktiv.

Nå ser vi en illevarslende utvikling der institusjonspsykiatrien bygges kraftig ned. Institusjonene binder opp møysommelig tilkjempede ressurser, som ikke vil komme de syke til gode hvis institusjonene nedlegges og selges. Dette skjer over hele landet, og Rødt mener dette er et angrep mot noen av de mest utsatte menneskene i samfunnet. Det er derfor svært viktig å stanse nedbygginga av institusjonspsykiatrien.

Rødt mener at en av de viktigste jobbene en kan gjøre for å hindre langvarige psykiske helseproblemer hos mennesker, er å følge opp dem som er i ei livskrise eller som har opplevd traumer, på et mye tidligere tidspunkt. Rødt mener at sammenblandinga mellom tvangsbruk og behandling er problematisk for mennesker i livskrise, og jobber for at tvangsbruken skal reduseres kraftig.

Rødt jobber for:
• At behandlingsfilosofien innenfor det psykiske helsevesenet skal bygge på dialog og respekt.
• At kompetansen til brukerorganisasjoner, de pårørendes organisasjoner og enkeltpersonenes kompetanse tas på alvor som en viktig forutsetning for vellykka behandling.
• At det lokale hjelpeapparatet i kommunene, distriktpsykiatriske sentre (DPS) og sykehustilbudet må ses i sammenheng for å sikre et tilbud av høy kvalitet innenfor det psykiske helsetilbudet for voksne.
• En tilstrekkelig oppbygging og kvalitetssikring av kommunenes psykiske helsevern, før antall døgnplasser på de psykiatriske sykehusene reduseres.
• At køene i psykiatrien fjernes gjennom en styrking av det forebyggende arbeidet, ulike typer lavterskeltilbud, flere akuttdøgnplasser og bedre oppfølging etter utskriving.
• Flere bostedstilbud for mennesker med psykiske helseproblemer som sikrer at mennesker med psykiske problemer slipper å bli boende på institusjoner i påvente av å få en tilrettelagt bolig.
• At flest mulig mennesker med psykiske problemer skal ha mulighet til å bo i egen bolig med hjelp og tilrettelegging, og at det som et supplement skal opprettes flere bokollektiver med ulik grad av tilrettelegging i kommunene.
• Øremerka midler fra staten til kommunene til boligbygging, styrking av kompetansen i kommunenes førstelinjetjeneste og utbygging av flere og sterkere distriktpsykiatriske sentre.
• At det opprettes kriseteam og psykiatriske krisesentre der mennesker kan få hjelp til bearbeiding av traumer på et frivillig grunnlag og med utgangspunkt i traumene som er opplevd, og hvor hovedregelen er at pasienten selv velger om han/hun skal ta medisin.
• Ambulansetjeneste med kvalifisert psykiatrisk personale. Stans i bruk av uniformert politi og håndjern ved transport av mennesker med psykiske lidelser.
• At det skal vedtas en særskilt nasjonal tiltaksplan mot spiseforstyrrelser, som både sikrer lettere tilgang på behandling hos psykolog/psykiater og bidrar til å styrke det forebyggende arbeidet.
• Å sikre finansiering til organisasjoner som jobber med spørsmål knytta til psykisk helsevern gjennom statlige tilskudd.
• En ventelistegaranti på to uker for barn og ungdom for å få psykiatrisk hjelp. Dette betyr at alle skal få tilbud om tilrettelagt hjelp av kommunene eller av barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.
• En ventelistegaranti på fire uker for voksne.
• At det bevilges mer ressurser til barn og ungdom med psykiske helseproblemer, spesielt lavterskeltilbud.
• En ny nasjonal strategiplan for hvordan en skal kunne få bygd tilstrekkelige sengeplasser innenfor psykiatrien; særlig må antallet akuttsengeplasser økes.
• At de rettigheter som gjelder for norske statsborgere, også skal gjelde for flyktninger og asylsøkere. Det vil si at de skal ha de samme tilbudene til hjelp som alle andre.
• Økt utdanningskapasitet for psykisk helsearbeidere i distriktene – det er stor mangel på kompetente menneskelige ressurser.
• Program for oppfølging og oppgradering av det psykiske helsearbeidet i kommunene.
• Fortsatt finansiering av psykiatrien gjennom øremerka midler.

Kilde: Rødt sitt arbeidsprogram vedtatt på LM 2012.