Norsk egoisme (?)

Jeg liker Norge, og jeg synes på mange måter at dette er et flott land å bo i. Det er imidlertid noe jeg har tenkt på lenge, men som jeg faktisk er litt redd for å si høyt. Er vi litt egoistiske? Er det kun når det dreier seg om oss at vi reagerer? Jeg skal komme med noen eksempler.

Eksempel A
Det mange pågående kriger og konflikter i verden. Mange sivile blir lemlestet og drept, hver dag, hvert minutt. Mange mister alt de har. Vi hører lite om det til daglig, men når en norsk soldat blir drept eller skadet i en av de mange angrepskrigene vi bidrar til er det mye media rundt det. Etterpå blir det stille. Igjen.

Eksempel B
I mange deler av verden er det stor grad av kvinneundertrykkelse. Kvinner har ikke de samme rettigheter som menn. Kvinner blir voldtatt og blir straffet for det mens mannen (som gjerne også har vært utro mot sin kone) går fri. Dette gjelder langt fra bare i muslimske land, i flere afrikanske land er dette også vanlig. Hører vi noe om dette med mindre vi googler for å finne ut? Nei, veldig sjelden. Når så en norsk kvinne voldtas og blir dømt for det er media på plass. Vil anta at om noen dager stilner det, og livet i Dubai går tilbake til slik det var før.

Eksempel C
I Russland utsettes lhbt-personer daglig for hatvold, trusler og blir endog drept kun fordi de ikke er heterofile. Det er innført en lov som sier at det ikke er lov til å informere om lhbt til mindreårige, og denne statlige undertrykkelsen gjør at homofobien blir enda mer utbredt. Dette skjer i vårt naboland. Spør du "mannen i gata" om dette, har han gjerne ikke hørt om det. Det er ikke interessant nok til at media vil omtale det. Må en norsk lhbt-person utsettes for vold eller bli drept før det er interessant nok?

Jeg kunne sikkert kommet med flere eksempler, men jeg tror de fleste forstår. Har gått igjennom en del kommentarer som kan komme, men antar de fleste skjønner hva jeg mener. Dere er jo oppegående mennesker!

Poenget er: hvorfor tåler vi så inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv?