Ei gulrot

~ daucus carota eller marginal product of incentive.
Eg har hatt heimekontor/sjukedag i dag, og trengde noko for å motivere meg sjølv med. Etter å ha leita litt i skåp og skuffer såg eg gulrøtene vi...eh eg kjøpte laurdag. "Jaudå! Sjølvsagt skal eg ete dei!" sa eg eplekjekt. For dei lukta godt, og ingenting er som kortreist mat. Det var tenkt å skulle erstatte snop. Til ein viss grad. Til no har eg ete to gulrøter, men eg trur eg treng ei gulrot (i insentiv-meininga) for å motivere meg til å ete fleire gulrøtter (daucus carota). For dei smakte ikkje slik dei skulle. Dei var smaklause, og eg syns kanskje bøndene her i vest kunne gjort noko med det. Kva er feil med smaksforsterkarar? Som eg lærte Helene i helga er den jo allereie full av fargestoff...

Ellers ser eg fram til den siste veka i valkampen. Og gler meg over at FrP tapar massevis. Kanskje dei og kunne trengt ei gulrot for å stå heile løpet ut. Men gulrøtene mine får du ikkje, Siv!!