Could we play, please?

Så var min første charterferie over, og jeg er tilbake i Oslo. Det var sju supre dager i Alcudia på Mallorca. Jeg dro, for dem som ikke vet det, sammen med Synnøve og ungene*. Alcudia er barnevennlig og på de fleste spisestedene snakket kelnerene litt svorsk.

Til IMS' store glede klarte jeg å bli solbrent første dagen (jeg hadde jo så utrolig godt grunnlag at jeg valgte solfaktor 10), og jeg har snart flasset ferdig. Vi var på stranda hverdag, og det var sol hver dag. Jeg er visstnok den eneste person over 110 cm som klarer å drukne når vannet rekker meg til knærne. Nå skal det sies at jeg ikke druknet, men det var gedigne bølger som førte til at jeg fikk masse vann i lungene. Heldigvis er jeg svømmedyktig som en middels kattunge.


Kjekt med flytemadrass selv for en sjøulk som meg!

Selv om kelnerene som sagt stort sett skjønte norsk hadde ungene, og da spesielt VM på 10 lyst til å be om regningen, og dette skulle gjøres på engelsk. Siste kvelden spiste vi på et sted med tøysete kelnere, og vi hadde forklart henne at hun kunne si: "Could we pay, please?" for å være ekstra høflig. Det skulle imidlertid vise seg å ikke være så enkelt, og med en "l" ekstra i ordet "pay" førte til høylydt latter og en rød tiåring. Heldigvis fikk vi ryddet opp slik at det ikke ble noe leking med kelneren den kvelden.


Could we play, please? Eh..

Alcudia er et veldig turistisk sted, med masse turistbutikker overalt. Man følte at man hadde vært inne i butikkene veldig mange ganger. Det var mest fordi alle var ganske så like.

Nå tror jeg at jeg gjør det på den måten at dere kan spørre om det er noe dere lurer på, for jeg vet ikke helt hva jeg skal fortelle om. En ting vet jeg; jeg blir aldri en masseturist!

Alle var enige om at det hadde vært en veldig fin tur! :)


Stranda i Alcudia