Strippeskjørt

Møtet med Ingvild aka Slingrebill aka Klirr aka Ingaroo Clingfilm var (som antatt) meget hyggelig og morsomt! (ikke komisk-morsomt, men rasende festlig-morsomt!) Vi inntok Peppes Pizza, og brukte faktisk ikke mer enn maks fem minutter på å bestemme oss for hva vi skulle ha! Etter den vanlige oppsummeringen av livene våre, byttelåning av dvd'er og lurer-på-hva-jeg-skal-si-fasen kom vi inn i god gammeldags stil. Av en eller annen grunn diskuterte vi språk, det kan virke som om vi begge er litt opptatt av sånne ting.

Jeg satt hele tiden litt nervøs, for jeg visste jo den egentlige grunnen til at vi skulle møtes. "Kan vi ikke få det overstått snart?" tenkte jeg og spiste litt mer pizza. "Det kan umulig være nødvendig å holde meg på pinebenken så lenge!?" Jeg så bort på Ingvild som i sin tur satt og snakket til pizzaen. (den var forøvrig lite snakkesalig) Plutselig så hun opp, jeg kvakk til og kremtet. "Nå skjer det! Nå skjer det! Nå skjer det!" tenkte jeg og forsøkte å ikke bli nervøs. Ingvild rota i posen etter noe, jeg lurte litt på om det var NÅ hun skulle teste ut den nye hårgeleen sin. Heldigvis for meg var det ikke det, hun dro istede opp en liiiiten og veldig søt notatbok, og begynte og bla i den. Litt nølende begynte hun å lese, og enkelte har tydeligvis god fantasi også i drømmende tilstand. Jeg fikk også høre om castet til "Noises off" som skal settes opp i Oslo, i går faktisk!! Nå begynte jeg å bli utålmodig, tenkte det var greit å bli ferdig først som sist. "Skal du intervjue meg nå, eller?" spurte jeg med skjelvende stemme. Jeg fikk et litt skeptisk blikk som sa "ikke-diktér-meg-hva-jeg-skal-gjøre-men-ok-nå-setter-vi-igang"! Det er utrolig hvor vanskelig det er å snakke dialekt når man blir oppmerksom på hvert lille ord man sier. Det ble et lett og ledig intervju, og jeg hadde vært nervøs for ingenting. Skuffelsen ble imidlertid stor da jeg fikk høre at jeg ikke kom til å få bildet mitt på oppgaven. På den andre siden; jeg føler meg litt populær også...noen vil skrive en oppgave KUN om meg! :D

Mafiaen på andre siden av lokalet prøvde stadig vekk å røyke, og de klarte det opp til flere ganger, noe som opprørte oss begge stort. Hvorfor hvorfor hvorfor?? I tillegg hadde kelnerne begynt å skotte litt rart på oss, hvorfor dét? Vi lurte også litt på HVOR (på en skala fra 1-10) glad man kan bli for en boks sardiner. Det var riktignok en Juleboks med sardiner, men.. Mange spørsmål og få svar. Noen svar fant vi imidlertid denne kvelden!

Klokka var blitt mange og det var på tide å bevege seg ut fra Peppes. Vi kom til konklusjonen at det ble feil å spørre om vi kunne FÅ regningen, siden de antageligvis var VELDIG glade for at vi endelig skulle gå. Derfor vinka jeg på en kelner, og... spurte om vi kunne få regningen. Vi betalte og gikk.

Etterpå ble vi stående utenfor Oslo S og betrakte en plakat, som vi begge var enige om var helt malplassert. Jeg tror vi hadde ulik begrunnelse for denne meningen, men det er resultatet som teller! (og noen ganger størrelsen) Til slutt orka vi ikke å stå der lenger og bestemte oss for å finne hjemveien. Jeg fant min ganske lett, og Ingvild fant sin også.

Nå gleder jeg meg bare til å lese det som ble skrevet om meg. Jeg kommer naturligvis ikke til å godta feilsitering, bare om det er til min fordel. (og det var jo til min fordel at jeg ble foretrukket fremfor Liv Ullmann!)