Det er bevist - igjen!

Som eg skreiv om den 12. mars (og nei IMS, det var faktisk ikkje for å hinta om bursdagen min. Du tok dog hintet som ikkje var der!) trur eg ikkje på at ting skjer utan at det er ei meining med det. Nok ein gong skjedde det noko som berre stadfester dette. Vi hadde vore på IKEA. Ja, sant nok. Det er alltid ein grunn til at ein er på IKEA, men ein får ofte med seg litt meir enn det som er grunnen derifrå. No var det vitterleg ikkje det eg skulle fortelja om. Det er sjølvsagt heller ikkje tilfeldig at eg fortel det, det er kanskje for å hinta om at vi no har tre overnattingsplassar. Det er kanskje einkvan som føler seg kalla til å koma på overnatting?

No var det som sagt ikkje IKEA eg skulle skriva om i dag. Kvar var eg? Åh ja. Vi kom heim etter å ha vore på ein handletur på ein butikk (vel å ikkje skriva namnet på butikken slik at ingen trur eg hintar om noko), og eg kom inn døra. Sidan vi hadde vore på-butikken-som-eg-ikkje-skal-nemne hadde vi kjøpt litt meir enn vi trengde. Dog ikkje så mykje meir, ikkje så mykje ein plar. Likevel hadde eg hendene fulle, og måtte la iPoden henga rundt halsen. Det som måtte (og skulle) skje skjedde, poden fell i golvet. Heldigvis blei den ikkje skada. Den slo seg imidlertid på, og songen som kom på var "Breda dina vingar" med Sigvart. TRENG eg å seie meir?!?

Same procedure

Møtet med Ingvild aka Slingrebill aka Ingaroo ble akkurat som forventet, og bra er det! Vi stod en stund ute for å finne ut hva vi skulle gjøre (selv om vi selvfølgelig visste at vi skulle på DaVinci og så på Peppes) rusla vi oppover Karl Johan. Vel fremme på DaVinci slo vi fast at lite var endret, bare lysekronene som var flyttet ut og DaVinci-koden som stod "elegant" på en hylle. Det som forundret oss mest var imidlertid at vi fikk servering så raskt (eller i det hele tatt). Vi brukte noen minutter på å bestemme hva vi skulle ha (selv om vi så klart hadde bestemt det lenge før vi dro hjemmefra). I butikken utenfor kan du gå for å se mappa di, det er ganske praktisk egentlig. I England har de ikke slik.

Det ble som vanlig mye mimring. Blant annet om at Ingvild hadde vært en smule nervøs og kanskje også litt irritert fordi jeg hadde sagt opp jobben min en måned før vi flytta sammen. Jeg gikk jo langtidsledig. Det var min livs tøffeste uke!!

Så skulle vi gå, og til vår lettelse var alt på det gamle når det gjaldt å få regningen. Dette til tross for at de som jobbet der både var fra Tønsberg og Sverige. Men vi fikk betalt, og dermed stakk vi ned til Peppes.

Vi hadde god tid, men etter så lang tid hadde vi nok å snakke om. Vi så dessuten en due som kjempet med en kvist, og heldigvis var det en familie på tre med en ufordragelig unge på bordet bak oss! Omsider fikk vi bestilt, selvfølgelig pizza nr 15, uten rømmedressing. Vi fikk beskjed om at det kunne ta 20-30 minutter fordi det var mye gjester der. Det er jo bare dumt å ha nok folk på jobb! Det varte og rakk. 30 minutter gikk, 40, 50 og endelig kom pizzaen. Det viste seg at vi hadde glemt å bestille VARM pizza. Det var nok grunnen til at vi måtte vente disse ekstra minuttene. Det tar jo tid å avkjøle en pizza.

Etter kald kaffe og kald pizza var vi iallefall glade for at selskapet ikke var kaldt! Og vi gikk ut i den kalde marsdagen igjen, mot teateret til Ingvild. Så tok vi farvel, og jeg lovte at det var min tur til å besøke neste gang!

Ingvild hadde lagt igjen kjolen og de andre drag-klærne i London, kanskje like greit! For meg vil hun uansett alltid være den 25-år gamle strekfiguren ved Klingenberg kino. :D

Siden jeg glemte å ta med iPoden følger her, som jeg lovte, en 3D utklippbar og -brettbar iPod shuffle - identisk lik min siden det er bilder av den. Lykke til :)

iPod Gum?

iPod Shuffle var kjent som iPoden som ikke var større enn en pakke tyggegummi. Dette var av en eller annen grunn veldig tiltalende for mange, også for meg. Derfor gikk jeg tilanskaffelse til et eksemplar av vidunderet. Når jeg i tillegg fikk en av LLH som jeg kunne gi til Synnøve var lykken komplett.

Alt var rosenrødt og vidunderlig, helt til i går kveld. Da fikk jeg virkelig øynene opp. Jeg hadde sett glimt av den før, men aldri følt slik ønske om å kunne bytte ut tyggegummi-iPoden mot denne vakre saken. Det er jo ikke et mål i seg selv at iPoden skal være så stor som en tyggegummipakke. Det fører egentlig bare til problemer. Målet er at den skal se fin ut, og det gjør den nå...bare i en annen versjon enn den jeg har nå.

Problemene kumulerte virkelig da jeg på vei hjem fra jobb i dag stakk høretelefonene inn i pakken med Extra jeg hadde i jakkelomma. "Dette hadde aldri skjedd dersom jeg hadde hatt den nyeste iPod Shuffel'n", tenkte jeg "den hadde jo allerede vært festa i jakkeslaget mitt og fått meg til å se utrolig kul ut."

Hva ville DU valgt?!