Jeg har de siste ukene innført en ny tradisjon; på vei til jobb går jeg innom Den blå steinen for å se på blomstene som fremdeles legges ned for å hedre de som mistet livet på Utøya den 22. juli. Samtidig hører jeg på musikk på iPoden.
Eg ser at du er redd
Men eg kan ikkje gå
i døden for deg
Du må smaka han sjøl
Men eg gjer død til liv, for deg
Eg gjer død til liv for deg
Eg har gjort død til liv for deg
----
Samtidig, over den lille dammen, i London er det opptøyer. Ungdommer som hevner at en politimann drepte en 29 åring. Jeg tror mange bruker dette som et "påskudd" til å få ut aggresjon. Aggresjon over at de ikke har en jobb å gå til, og til samfunnet generelt. Alt er lov. Butikker plyndres, folk blir slått ned, bygninger står i brann. Jeg krysser fingre og ber for de jeg kjenner som bor eller er i London for øyeblikket. Måtte alle være trygge, og måtte ting roe seg ned snart!
----
Slik er verden, full av kontraster. Jeg er glad for at vi her i Norge svarte med å vise hverandre kjærlighet!
No comments:
Post a Comment