Klippe-klippe-klippe

Så var det dén tiden igjen, det var på tide å klippe seg. Alle som kjenner meg vet at jeg har litt frisørskrekk. Siden jeg var alene på kontoret takket jeg ja til en time midt i arbeidstida, siden det var det eneste de hadde ledig. Denne gangen skulle jeg prøve en frisør på Løkka, "Kutt" heter den. Jeg rusla nedover for å finne etter Th.Meyersgate 32. "Hm, det var da rart!?" tenkte jeg. "Der er 32, men det står ikke noe skilt der." Jeg har alltid vært litt redd for sånne undercover frisører. HAR de rent mel i posen(evt hår i suppen)? Tøff som jeg er gikk jeg likevel inn, og så fort at dette var en av disse nymotens frisørsalongene med både mannlige, kvinnlige og svenske frisører. Det var endog en gravid frisør der!

Jeg satte meg ned for å vente, jeg hadde tross alt kommet de vanlige fem paranoide minuttene for tidlig som jeg pleier (selv om jeg gikk rundt kvartalet en gang først). Så endelig kom Karina, hun som skulle klippe meg. "Du, jeg blir noen minutter forsinket!" sa hun og smilte litt distré. Klokken gikk, jeg skjønte snart at dette var skikkelig muffens. Hva var det hun drev med der bak i lokalet? Hvitvasking av penger? Etter luften å dømme brukte de blekemiddel til formålet. "Amatør hvitvaskere!" tenkte jeg.

Da klokken var 11:26 var det endelig min tur. Jeg smilte tappert. "Dette KLARER jeg! Dette KLARER jeg! Dette KLARER jeg!" tenkte jeg for meg selv. Ble plassert i stolen og så begynte det som er aller verst. Kan enda høre Kristin-frisørdame fra Lom(som forøvrig er søstera til Arne Brimi); "Ja, kant vil du håååå dæ i dag da?" (du må bruke minst 3 minutter på den setningen for at det skal bli riktig) Og hver gang kom jeg ut og så prikk lik ut, uansett hvordan jeg sa jeg ville ha det. BORTSETT fra den gangen før 17. mai jeg fikk helt kort og ikke fikk sove om natta fordi jeg var redd de andre i klassen ikke skulle kjenne meg igjen... Nok om det. Karina-frisør spurte altså hvordan jeg ville ha det. "Eh..jo...omtrent som jeg har det i dag, kanskje? Men du kan klippe av ganske mye altså!" Så pjusket hun litt i håret og lurte på hvorfor jeg brukte hårgéle. "Åh, hva skal jeg si nå?" tusen tanker svirra i hodet mitt. Hva var det riktige svaret? Jeg kunne jo ikke si: "Fordi jeg liker følelsen av høy!" heller. "Eh..gammel uvane, antar jeg." fikk jeg mumla frem. "Okei, kom så skal vi vaske håret!" Vaskinga gikk greit, til tross for at hun spurte mange rare spørsmål om meg. Hva VAR dette?

Etter vaskinga var det som vanlig litt mer spørring om hvordan jeg skulle ha håret. Fikk tre alternativer; rocka, sporty eller politisk. Jeg TURTE rett og slett ikke si politisk. Hva om jeg kom ut som .... Erna Solberg? Eller enda verre Hedstrøm!! Nei vent, det han holder på med kan knappest kalles politikk! Så jeg valgte den sporty looken. "Hva er din mening om pannelugg?" Oj, MÅTTE hun spørre så vanskelig? Det var nok en felle! De første ti minuttene pjuska hun meg bare i håret, jeg lurte veldig på om det ble noe sporty av det. Jeg tror det var fordi de kun hadde en saks på denne fasjonable salongen! Endelig falt det første håret av! Jeg skal vel ikke påstå at hun var verdens raskeste, men det tyder vel bare på grundig arbeid. Hvert hårstrå var gjennomtenkt. "Jeg venter en stund før jeg gjør noe med panneluggen din jeg, ok?" Ja, klart det, bare vent. Skulle jeg komme tilbake neste uke, eller? "Du, her bak øret ser det så rart ut, så jeg klipper det bare av jeg!" "HVA?? ØRET??" NÅ ble jeg virkelig skeptisk. Hva VAR dette?? Det viste seg bare å være håret bak øret hun ville klippe av. Jeg pusta lettet ut. Innimellom klippen spurte ho om hva jeg jobba med, jeg holdt på å finne på noe morsomt, feks. at jeg var direktør i Norsk Hydro, men så så jeg at ho hadde ring på fingeren. Jeg burde kanskje spurt henne hva ho jobber med også, bare for å være høflig?

Endelig hadde hun tenkt litt mer på panneluggen. "Er det noe du ABSOLUTT ikke liker?" Holdt på å si "Ja, banan, sennep og lutefisk!" men skjønte at ho mente ang. panneluggen. "Nei, jeg er ikke så vanskelig der!" Hehe...det er vel tidenes understatement tenker jeg! "Da klipper vi den litt skrått så ser man ansiktet ditt bedre!" Akkurat det pleide bestemor å si også, og da fikk jeg også skrå pannelugg. Forskjellen var at det ikke var meningen at den skulle være skrå da jeg var lita. (lurer litt på hva Kristin gikk på...sin brors cognacsild??)

Tilslutt var jeg ferdig. "Napper du øyenbryna dine?" spurte hun. "Eh..nei, ikke så mye." Hun sa at jeg bare måtte komme til henne så skulle hun gjøre det. "Ja, det kan jeg vel!" sa jeg, og så for meg at jeg skulle få sånne øyenbryn som Stine i "Fagerstrand". Så fulgte en innføring i voksens magiske verden, og SÅ fikk jeg betale. Hun skrev navnet sitt på kortet, og sa at jeg bare måtte ringe, NÅR som helst. Rart, det var ikke noe mobilnummer der...

Glad og fornøyd rusla jeg opp på jobben igjen, det var to vel anvente timer! :)