UNE var i dag på Dagsnytt 18, denne gangen gjaldt det konvertitter fra Iran som søker om asyl i Norge. UNE ber konvertitter ligge lavt i hjemlandet, og mener de bør la være å misjonere. For noen er nettopp det å fortelle om Jesus en viktig del av det å være kristen. I mange deler av Iran er det dessuten ikke mulig å være åpen om at man er kristen selv om man ikke driver med misjonering. UNE mener også at ikke alle som sier de har konvertert til kristendommen virkelig har gjort det, de har rett og slett ikke sterk nok tro.
Sist UNE sin direktør var på besøk i det samme programmet gjaldt det skeive asylsøkere som blir sendt tilbake til hjemlandet fordi man enten mener de ikke er skeive, eller man mener de kan leve i hjemlandet uten fare for liv og helse. Altså at de kan gå inn i skapet igjen. Flere som har blitt sendt ut
Som kristen og skeiv kan jeg på en måte sette meg litt inn i dette, da jeg har prøvd både å undertrykke min kristne tro og å undertrykke min orientering. Til slutt fant jeg ut at begge deler er helt umulig. Jeg er heldig som bor i et land der det verken er ulovlig å være kristen eller skeiv, så jeg kan ikke sette meg inni hvordan disse menneskene som er på flukt har det. Ikke nok med at du har levd i livsfare i ditt hjemland, men du kommer også til et land der du får høre at du ikke er kristen nok, eller skeiv nok. Hvordan kan man bevise at man er kristen eller at man er skeiv?
For en del år siden ble jeg kjent med en kristen gutt fra Iran som ikke engang til sine næreste persiske venner i Norge turte å si at han ikke var muslim, han var redd for utfrysning. Jeg kjenner også skeive fra land der det er straffbart å være skeiv som har fortalt om frykten for at familien i hjemlandet skal få vite det. Og som har opplevd å bli trakassert på asylmottak og på skolen av sine landsmenn. Jeg kjenner en som ikke ble trodd men som ble sendt tilbake til Afgahnistan hvor han slettes ikke kunne være fordi han enten ville blitt fengslet av myndighetene eller drept av sin familie.
Det er på høy tid at UNE blir skolert, og det er på tide å begynne å bruke hjertet!
Tuesday, July 25, 2017
Friday, March 24, 2017
Dette er personlig!
Denne uka har både BT og Askøyværingen skrevet mye om presten som brukte en barnedåp som kamparena for sitt syn på ekteskap mellom homofile. Jeg ble både trist og sint når jeg leste det som hadde skjedd, ikke bare på egne vegne.
Møgster har en sær måte å rettferdiggjøre seg selv på! Om det var barn tilstede eller ikke er irrelevant! Som en godt voksen kvinne som er gift med en annen kvinne, ville jeg også reagert sterkt på det dersom jeg var tilstede. Jeg vet fra før at prestene på Askøy er mot likekjønnede ekteskap og velsignelse av oss i kirken.
Det berører meg personlig fordi jeg er kristen, men ikke føler meg hjemme i kirken på Askøy. Døren er ikke høy, porten er ikke vid. Jeg kan ikke komme til korken her uten å risikere å høre at min kjærlighet ikke er like bra som de som tilfeldigvis elsker en av motsatt kjønn. At fordi jeg er gift med en kvinne er ikke mitt ekteskap like mye verdt. Jeg føler ikke at Askøykirken er min kirke.
Selv om det ble åpnet for ekteskapsinngåelse i kirken mellom likekjønnede føler jeg ikke at kampen er vunnet. De konservative skremmer mange bort fra kirken, og jeg håper vi snart får én prest som er liberal, vi trenger det sårt!
Her er lederartiklen i Askøyværingen som omtaler saken:
http://www.av-avis.no/meninger/leder/A-ytre-homofiendtlige-meninger-i-en-barnedap_-er-a-trakke-kraftig-i-salaten-14982b.html
Møgster har en sær måte å rettferdiggjøre seg selv på! Om det var barn tilstede eller ikke er irrelevant! Som en godt voksen kvinne som er gift med en annen kvinne, ville jeg også reagert sterkt på det dersom jeg var tilstede. Jeg vet fra før at prestene på Askøy er mot likekjønnede ekteskap og velsignelse av oss i kirken.
Det berører meg personlig fordi jeg er kristen, men ikke føler meg hjemme i kirken på Askøy. Døren er ikke høy, porten er ikke vid. Jeg kan ikke komme til korken her uten å risikere å høre at min kjærlighet ikke er like bra som de som tilfeldigvis elsker en av motsatt kjønn. At fordi jeg er gift med en kvinne er ikke mitt ekteskap like mye verdt. Jeg føler ikke at Askøykirken er min kirke.
Selv om det ble åpnet for ekteskapsinngåelse i kirken mellom likekjønnede føler jeg ikke at kampen er vunnet. De konservative skremmer mange bort fra kirken, og jeg håper vi snart får én prest som er liberal, vi trenger det sårt!
Her er lederartiklen i Askøyværingen som omtaler saken:
http://www.av-avis.no/meninger/leder/A-ytre-homofiendtlige-meninger-i-en-barnedap_-er-a-trakke-kraftig-i-salaten-14982b.html
Thursday, August 18, 2016
It's all about the money! Ein filmkrikk
I morgon har flmen War Dogs premiere på norske kinoar. Filmen omhandlar to menn som under den fyrste Irak-krigen utnyttar at små føretak kan by på militærkontraktar. Dei har aldri vore i eit land med krig, og har dermed ikkje den ringaste aning om kva dei driv med. Dette kunne vore ein interessant film, ein film som kunne sett søkjeljos på ei viktig sak, nemleg krigsprofitørar - med USA i hovudrolla.
Men, for det er eit stort men her! Filmen er regissert av Todd Phillips, mannen som står bak Hangover-filmane. I hovudrollene finn vi Jonah Hill og Miles Teller, ikkje akkurat dei to skodespelarane som eg ser på som dei mest seriøse i verda. Og ja, filmen blir omtala som ein beskreve som ein actionkomedie.
Men, for det er eit stort men her! Filmen er regissert av Todd Phillips, mannen som står bak Hangover-filmane. I hovudrollene finn vi Jonah Hill og Miles Teller, ikkje akkurat dei to skodespelarane som eg ser på som dei mest seriøse i verda. Og ja, filmen blir omtala som ein beskreve som ein actionkomedie.
Eg skjønar ikkje heilt kva som er morsomt med to menn som vil tene seg rike på at menneske blir drepne. At byar blir utsletta. At menneske står utan ein stad å bu og tvinges til å flykte til ei uviss framtid. Dette skal altså Hollywood profitera på, og eg tenkjer at vi også kan kalle filmbransja ein krigsprofitør.
Monday, June 06, 2016
Rom for alle?
Laurdag skeiv BT om biskop Halvor Nordhaug som er i hardt vêr. Biskopen har vorte anklaga for svik, løgn og vranglære etter at han på Kyrkjemøtet stemte for vigsel for likekjønna.
"I min Fars hus er det mange rom" kan vi lese i Joh 14, 23 - 29, og i desse romma skal det vere plass til alle. Ingen skal stengjast ute, og det er sjølvsagt ikkje greit at nokon blir halden utanfor. Fleire som har kontakta biskopen seier at dei ikkje føler seg heime i kyrkja meir, og biskopen uttaler "At folk i kjernetroppane vurderer å melde seg ut, bevegar meg."
Kva med dei mange skeive som ikkje føler seg heime i kyrkja? Kva med prestar og kyrkjelege tilsette som ikkje får jobbe i Bjørgvin? Kva med dei som trass vedtaket i kyrkjemøtet kanskje må kjempe for å bli via i si eiga kyrkje? Blir biskopen bevegd av det?
For snart seks år sidan fekk eg og Synnøve velsigning i Korskyrkja i Bergen etter at vi fyrst hadde vore på Tinghuset og gifta oss. Det var ikkje enkelt å få rom. Kyrkja på Askøy var heilt stengt for oss, og det same var dei fleste kyrkjene i Bergen. Biskopen ynskte ikkje at det skulle skje, men takka vere Kirkens bymisjon, frivillige som stilte opp og ikkje minst den fantastiske presten som velsigna oss vart dette ein dag vi aldri kjem til å gløyme. Ein av gjestene uttala at det var den vakraste vielsen ho hadde vore på, til trass for at det var "kun" ei velsigning. Det følte nok eg også. Sjølv om eg ikkje sa ja høgt i kyrkja, sa eg det høgt innvendig. Og det var fyrst når vi hadde vore i kyrkja eg følte at vi var "gift".
Men ok. Kva er likskapen mellom dei konservative som ikkje føler seg heime i kyrkja meir og skeive som ikkje blir tekne imot på same måte som heterofile? Ikkje så mykje. Eg vil vel eigentleg seie at det er to motsetnader. Likekjønna som ønskjer seg ein plass i kyrkja vil ikkje det på bekostning av heterofile. Eg ønskjer ikkje at nokon skal få færre rettar. Trur eg let vere å skrive meir, for eg har vel fått fram poenget mitt?
"I min Fars hus er det mange rom" kan vi lese i Joh 14, 23 - 29, og i desse romma skal det vere plass til alle. Ingen skal stengjast ute, og det er sjølvsagt ikkje greit at nokon blir halden utanfor. Fleire som har kontakta biskopen seier at dei ikkje føler seg heime i kyrkja meir, og biskopen uttaler "At folk i kjernetroppane vurderer å melde seg ut, bevegar meg."
Kva med dei mange skeive som ikkje føler seg heime i kyrkja? Kva med prestar og kyrkjelege tilsette som ikkje får jobbe i Bjørgvin? Kva med dei som trass vedtaket i kyrkjemøtet kanskje må kjempe for å bli via i si eiga kyrkje? Blir biskopen bevegd av det?
For snart seks år sidan fekk eg og Synnøve velsigning i Korskyrkja i Bergen etter at vi fyrst hadde vore på Tinghuset og gifta oss. Det var ikkje enkelt å få rom. Kyrkja på Askøy var heilt stengt for oss, og det same var dei fleste kyrkjene i Bergen. Biskopen ynskte ikkje at det skulle skje, men takka vere Kirkens bymisjon, frivillige som stilte opp og ikkje minst den fantastiske presten som velsigna oss vart dette ein dag vi aldri kjem til å gløyme. Ein av gjestene uttala at det var den vakraste vielsen ho hadde vore på, til trass for at det var "kun" ei velsigning. Det følte nok eg også. Sjølv om eg ikkje sa ja høgt i kyrkja, sa eg det høgt innvendig. Og det var fyrst når vi hadde vore i kyrkja eg følte at vi var "gift".
Men ok. Kva er likskapen mellom dei konservative som ikkje føler seg heime i kyrkja meir og skeive som ikkje blir tekne imot på same måte som heterofile? Ikkje så mykje. Eg vil vel eigentleg seie at det er to motsetnader. Likekjønna som ønskjer seg ein plass i kyrkja vil ikkje det på bekostning av heterofile. Eg ønskjer ikkje at nokon skal få færre rettar. Trur eg let vere å skrive meir, for eg har vel fått fram poenget mitt?
Wednesday, May 25, 2016
Pride - fordi vi trenger det!
Det nærmer seg Regnbuedagene i Bergen en årlig festival for lhbti*-personer. I løpet av festivalen kan man få med seg filmer, debatter, fester og ikke minst parade, og nettopp paraden er den som får enkelte til å si: "Åh, trenger disse homofile virkelig å vise seg frem? Hva er det de maser etter? Vi har da ikke noen hetero-parade!"
Og nok en gang skal jeg fortelle litt av grunnen til at vi fremdeles har og trenger å ha pride. Det er 75 land i verden som kriminaliserer homofil samtykkende aktivitet, alt fra bøter til dødsstraff. I enda flere land er det sosialt akseptert å diskriminere lhbt-personer, og hatkriminalitet blir ikke tatt seriøst.
Norge skal være et godt land å bo i for alle. Flyktninger som skeive skal ikke frykte at de ikke blir trodd og at de blir sendt tilbake til hjemlandet. De skal ha trygge rammer rundt seg slik at de slipper å engste seg for hva som kan skje om andre på flyktningmottaket finner ut at de ikke er heterofile. Vi skal ta i mot dem med åpne armer og vise dem et raudt og inkluderende land. Dette gjelder enten man flykter fra krig i Syria eller man er flyktning på bakgrunn av orientering eller kjønnsidentitet.
De som kjenner meg vet at jeg er spesielt opptatt av vårt naboland i øst, Russland, som innførte anti-propagandaloven for noen få år tilbake. Forholdene blir stadig verre. Russian LGBT Network presenterte tirsdag sin årlige rapport om diskriminering av homofile, lesbiske og transpersoner i landet. Rapporten viser økt antall forbrytelser mot LHBT-personer. Først og fremst er det snakk om mange tilfeller av fysisk vold, men også andre lovbrudd: utpressing, trakassering, ulovlige oppsigelser, samt forsøk på å begrense foreldrenes rettigheter. Studien understreker at politiet nektet å etterforske slike forbrytelser, og at "homofobi har blitt en del av staten ideologi."
Ok, tenker du, så er det ikke helt greit å være lhbti*-person ute i den store verden, men her hjemme er det i alle fall greit. Vel, er det nå egentlig det? Fremdeles er det alt for mange som ikke tør å komme ut av skapet og fortelle at de tilfeldigvis tiltrekkes av en av samme kjønn, eller at de har et annet kjønnsuttrykk enn hva det biologiske skulle tilsi. Fremdeles finnes det mange skeive kristne som ikke føler seg hjemme i kirken de har vært så glade i. Fremdeles har vi mye internert diskriminering, altså feks at homofile menn rakker ned på lesbiske, lesbiske rakker ned på bifile og cic-personer med skeiv orientering rakker ned på transpersoner. Fremdeles er det skeive som tar sitt eget liv fordi det blir for mye å bære.
Den 11. juni går jeg i paraden for alle som ikke kan eller tør være åpne om hvem de er. Jeg går også for dem som ikke klarte å kjempe en kamp og ikke er blant oss lenger.
Så ja, selvsagt trenger vi pride. Håper å se deg i paraden den 11. juni! Gå gjerne sammen med Rødt, du vil finne oss med et stort banner med "Solidaritet med skeive flyktninger".
Les mer om Regnbuedagene, og se ILGAs rapport State sponsored homophobia.
Og nok en gang skal jeg fortelle litt av grunnen til at vi fremdeles har og trenger å ha pride. Det er 75 land i verden som kriminaliserer homofil samtykkende aktivitet, alt fra bøter til dødsstraff. I enda flere land er det sosialt akseptert å diskriminere lhbt-personer, og hatkriminalitet blir ikke tatt seriøst.
Norge skal være et godt land å bo i for alle. Flyktninger som skeive skal ikke frykte at de ikke blir trodd og at de blir sendt tilbake til hjemlandet. De skal ha trygge rammer rundt seg slik at de slipper å engste seg for hva som kan skje om andre på flyktningmottaket finner ut at de ikke er heterofile. Vi skal ta i mot dem med åpne armer og vise dem et raudt og inkluderende land. Dette gjelder enten man flykter fra krig i Syria eller man er flyktning på bakgrunn av orientering eller kjønnsidentitet.
De som kjenner meg vet at jeg er spesielt opptatt av vårt naboland i øst, Russland, som innførte anti-propagandaloven for noen få år tilbake. Forholdene blir stadig verre. Russian LGBT Network presenterte tirsdag sin årlige rapport om diskriminering av homofile, lesbiske og transpersoner i landet. Rapporten viser økt antall forbrytelser mot LHBT-personer. Først og fremst er det snakk om mange tilfeller av fysisk vold, men også andre lovbrudd: utpressing, trakassering, ulovlige oppsigelser, samt forsøk på å begrense foreldrenes rettigheter. Studien understreker at politiet nektet å etterforske slike forbrytelser, og at "homofobi har blitt en del av staten ideologi."
Ok, tenker du, så er det ikke helt greit å være lhbti*-person ute i den store verden, men her hjemme er det i alle fall greit. Vel, er det nå egentlig det? Fremdeles er det alt for mange som ikke tør å komme ut av skapet og fortelle at de tilfeldigvis tiltrekkes av en av samme kjønn, eller at de har et annet kjønnsuttrykk enn hva det biologiske skulle tilsi. Fremdeles finnes det mange skeive kristne som ikke føler seg hjemme i kirken de har vært så glade i. Fremdeles har vi mye internert diskriminering, altså feks at homofile menn rakker ned på lesbiske, lesbiske rakker ned på bifile og cic-personer med skeiv orientering rakker ned på transpersoner. Fremdeles er det skeive som tar sitt eget liv fordi det blir for mye å bære.
Den 11. juni går jeg i paraden for alle som ikke kan eller tør være åpne om hvem de er. Jeg går også for dem som ikke klarte å kjempe en kamp og ikke er blant oss lenger.
Så ja, selvsagt trenger vi pride. Håper å se deg i paraden den 11. juni! Gå gjerne sammen med Rødt, du vil finne oss med et stort banner med "Solidaritet med skeive flyktninger".
Les mer om Regnbuedagene, og se ILGAs rapport State sponsored homophobia.
Thursday, November 05, 2015
Jeg er på A-laget!
Det går i disse dager en debatt om liturgi for likekjønnede par, og jeg har tenkt en del på dette. Har prøvd å skrive litt om hva jeg tenker. Kommenter gjerne!
Vi må huske at dette er et kjempestort skritt for noen. Selv om man i teorien har hatt "to likeverdige syn" i kirka de siste årene, har det vært langt fra likeverdig. Nå vil etter all sannsynlighet likekjønnede få mulighet til å gifte seg i kirken, noe som er utrolig bra. Jeg kommer til å være gladere enn jeg noen gang har vært, for dette er noe jeg har drømt og og bedt om i mange, mange år.
- Men bør vi ikke ha samme liturgi uansett hvem som gifter seg da?
Nei, det mener jeg ikke at vi trenger. Likestilling betyr ikke nødvendigvis at alt er likt. Jeg tenker at det kan bli mer personlig for de som gifter seg dersom det faktisk er et skille. Å ha helt kjønnsnøytral liturgi mener jeg vil være litt merkelig. Jeg tror faktisk at det kan være veldig fint å ha en spesiell liturgi for likekjønnede, en som sier noe om veien vi har gått.
Les innlegget til Kim Friele og Halvor Moxnes her.
Vi må huske at dette er et kjempestort skritt for noen. Selv om man i teorien har hatt "to likeverdige syn" i kirka de siste årene, har det vært langt fra likeverdig. Nå vil etter all sannsynlighet likekjønnede få mulighet til å gifte seg i kirken, noe som er utrolig bra. Jeg kommer til å være gladere enn jeg noen gang har vært, for dette er noe jeg har drømt og og bedt om i mange, mange år.
- Men bør vi ikke ha samme liturgi uansett hvem som gifter seg da?
Nei, det mener jeg ikke at vi trenger. Likestilling betyr ikke nødvendigvis at alt er likt. Jeg tenker at det kan bli mer personlig for de som gifter seg dersom det faktisk er et skille. Å ha helt kjønnsnøytral liturgi mener jeg vil være litt merkelig. Jeg tror faktisk at det kan være veldig fint å ha en spesiell liturgi for likekjønnede, en som sier noe om veien vi har gått.
Les innlegget til Kim Friele og Halvor Moxnes her.
Tuesday, September 01, 2015
Kjære Marita...
Ok, nå skal jeg bli litt personlig. [advarsel]
Kjære Marita. Jeg er kristen. Jeg er lesbisk og gift med en kvinne. Hvordan kan du si at min familie ikke er like god som en annen familie? Hvordan kan du gradere min kjærlighet som mindre verdt enn kjærlighet mellom én mann og én kvinne? Respekt er ikke nok for meg, jeg må også ha aksept.
Jeg, og mange med meg, har brukt mye tid og krefter på å finne ut hvem vi er, og mye tid på å fortrenge følelser som vi ble fortalt var feil og synd. På veien kan man miste kontakten med venner, ja endog familie. Det som er mye verre er at noen har måttet gi tapt, for noen har ordene blitt for harde og det har blitt for tøft å leve med. Det å ikke føle at man har en plass i kirken som man har vært en del av hele livet kan være veldig tøft.
Jeg klarte heldigvis til slutt å finne ut at det ikke var synd, at jeg kunne elske og fremdeles bli elsket av Gud. Det å kunne få velsignelse i kirken etter at jeg inngikk ekteskap var et av de største øyeblikkene i livet mitt. Gud er viktig i livet mitt, og det at noen sier at Gud ikke godtar at jeg elsker en av mitt samme kjønn er helt absurd. Gud gjør ikke forskjell!
[advarsel slutt]
Bergen skal være en inkluderende by. Vi har handlingsplaner mot diskriminering av lhbt-personer, og vi er endog rainbow city. Handlingsplanen sier blant annet at man helt fra barnehagen skal lære om ulike familiekonstellasjoner, noe som også står i læreplanene. Dersom vi får en ordfører som mener at lesbiske og homofile ikke kan være en familie, hvordan skal hun da kunne stå inne for dette? Hvor er troverdigheten? Hvordan kan vi ha en ordførerkandidat som gjør forskjell?
Les intervjuet her.
Wednesday, August 26, 2015
Rødt sin valgtale
Siden NRK bestemte seg for å ikke la Rødt slippe til i valgsendingene i år har vi laget vår egen film. Denne videoen er produsert helt uten bruk av offentlige tjenestemenn. Den er heller ikke betalt av et departement, men gjennom crowdfunding.
Godt valg!
Saturday, June 06, 2015
Parade Regnbuedagene - Solidarity forever
 |
| Banneret som er malt av RU |
I år, som tidligere år, skal jeg gå i paraden i solidaritet med en gruppe mennesker som ikke har det så enkelt akkurat nå. Jeg skal gå i solidaritet med havnearbeiderne. Vent litt, tenker kanskje en del av dere. Hvorfor havnearbeiderne? Hvor finner vi de under lhbt-paraplyen? Er det slik at det ikke er noen skeive grupperinger i verden som trenger det mer? Er kampen vunnet?
Jeg kan på en måte skjønne at folk spør, jeg må innrømme at jeg har vært litt
fram og tilbake om jeg skulle gjennomføre det (bare spør Rød ungdom ;) ), men
etter innspill fra flere kom jeg fram til at jo det var det riktige. Det er
kanskje ikke alle som kjenner til havnearbeiderkonflikten. Konfliktene ved landets havner handler først og fremst om arbeidskjøpere som nekter å inngå eller videreføre eksisterende tariffavtaler. Om du vil lese mer om konflikten kan du kikke på denne siden. .Bryggesjauerne blir utsatt for drittslenging og mistenkeliggjøring i media på samme måte som skeive pleide å bli, og tidvis fortsatt blir, - derfor fortjener de solidaritet. Som marginaliserte grupper må vi stå sammen og gi hverandre den oppbacking vi kan! Jeg og flere med meg støtter havnearbeiderne i dag, og derfor opprettet vi Lesbians and gays support the dockers, les gjerne saken om oss på BLIKK.
Selv om jeg går bak denne parolen i dag, betyr det altså ikke at jeg ikke tenker på de skeive Russland, feks i Moskva som sist helg prøvde for 10. gang å arrangere pride, og for 9. gang ble arrestert (de slapp unna i fjor fordi de kjørte bil.). Jeg tenker på mine søstre og brødre i Kiev som kanskje, eller kanskje ikke får gå i pride i dag, og jeg ber for at de er trygge. Jeg ber for homofile i land der homofili er straffbart, ja, endog kan få dødsstraff kun for å elske en av det samme kjønn. Jeg bryr meg også om alle skeive her hjemme som ikke tør eller kan være åpne i frykt for hva de som er rundt dem vil si. Èn dag vil det bli unødvendig med pride-parader, men det er dessverre ganske lenge til. Fram til da må vi som kan det kjempe videre. Ingen er fri før alle er fri!
Solidarity forever!
Hva går havnearbeiderkonflikten ut på?
Konfliktene ved landets havner handler først og fremst om arbeidskjøpere som nekter å inngå eller videreføre eksisterende tariffavtaler.
I over et og et halvt år har havnearbeidere ved flere norske havner vært utsatt for harde angrep fra arbeidsgivere og arbeidsgiverorganisasjonen NHO. Hovedlinjen i konflikten går på at arbeidsgiverne og NHO gjennom et koordinert spill ønsker å utfordre havnearbeidernes fortrinnsrett til losse- og lastearbeid ved norske havner. Dette er en fortrinnsrett som er nedfelt i ILO-konvensjon 137 som er ratifisert av Norge. I løpet av streikeperioden har arbeidsgiverne tydd til lockout, innleiing av streikebrytere og innhenting av politi for å bryte blokadene.
Havnearbeiderne i Oslo er under harde angrep. Da det kommunale selskapet Oslo Havn KF 19. mai i år begjærte selskapet havnearbeiderne jobber i (Oslo losse- og lastekontor) konkurs, eskalerte konflikten ytterligere. Konkursbegjæringen førte til de fleste av firmaene som benytter seg av Oslo Havn begynte å kjøpe tjenester av andre enn havnearbeiderne. Dette til tross for at havnearbeiderne raskt etter konkursbegjæringen opprettet et eget losse- og lastekontor, og at de gjennom en tariffavtale som gjelder til 2016 har avtalefestet fortrinnsrett til alt losse- og lastearbeid i Oslo Havn.
Ved flere anledninger har politiet stilt seg på arbeidsgivernes side ved å fysisk hindre havnearbeidere og støttespillere i både Tromsø og Oslo fra å blokkere streikebryterarbeid. I Tromsø har havnearbeiderne ved flere anledninger blitt innbrakt til politistasjonen og blitt ilagt bøter. I Oslo har politiet truet med å gi blokadevakter bøter på 20.000 kroner hver.Det har blitt opprettet et bøtefond for å hjelpe de som får bøter. Vis solidaritet! Sett inn penger til bøtefondet: Kontonummer: 1207.16.33827 Merk innbetalingen “Bøtefondet”
Thursday, January 22, 2015
Oscar-nominasjoner 2015
De gule er de jeg har sett, blir oppdatert!
BEST PICTURE
o
Boyhood
ACTOR
in a
Leading Role
Foxcatcher
American Sniper
The Imitation Game
Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance)
The Theory of Everything
ACTRESS
in a
Leading Role
Two Days, One Night
The Theory of Everything
Still Alice
Gone Girl
Wild
ACTOR
in a
Supporting Role
The Judge
Boyhood
Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance)
Foxcatcher
Whiplash
ACTRESS
in a
Supporting Role
Boyhood
Wild
The Imitation Game
Birdman or (The Unexpected Virtue of Ignorance)
Into the Woods
ANIMATED FEATURE FILM
CINEMATOGRAPHY
COSTUME DESIGN
DIRECTING
DOCUMENTARY FEATURE
DOCUMENTARY SHORT SUBJECT
·FILM EDITING
FOREIGN LANGUAGE FILM
MAKEUP AND HAIRSTYLING
MUSIC
Original
Score
MUSIC
Original
Song
PRODUCTION DESIGN
SHORT FILM
Animated
SHORT FILM
Live
Action
SOUND EDITING
SOUND MIXING
VISUAL EFFECTS
WRITING
Adapted
Screenplay
WRITING
Original
Screenplay
Subscribe to:
Posts (Atom)